Scilla

En favoritt i hagen nå på våren er den blå scillaen, eller russeblåstjerne som den nok heter offisielt. Det gyldige vitenskapelige navnet er Othocallis siberica hvis man skal tro Wikipedia,- og det skal man (Wikipediartikkel om russeblåstjerne).

Jeg satte noen scillaløker i et blivende staudebed for mer enn tjue år sia, og nå er det fullt av dem  i staudebedet, og de dukker også opp rundt omkring ellers i hagen. De sprer seg nemlig  både med sideløker og ikke minst med frø som fraktes avgårde av maur. Scilla i staudebedet er vel egentlig ingen god idé, og jeg har såvidt startet på et lite prosjekt med å flytte dem ut til et høvelig område i plena. Forbildet for dette er ei "vårløkplen" jeg så i en park i København  ei påske for mange år sia, -jeg tror parken heter Fredriksberg.

Her er det nok mye krokus også, men jeg mener bestemt at  det blåe i plenene var scilla.  Wikipedia-artikkelen om russeblåstjerne har også et kjempefint bilde av ei scilla-plen fra en park i Łodz i Polen.









I det samme staudebedet har jeg gjort samme tabben med en lyseblå slektning av den blå scillaen. Jeg er ikke helt sikker på navnet, men tror det skal være Puschkinia scilloides ( var. Libanotica?). Denne sprer seg enda villigere med frø og bør vel innlemmes i prosjekt ut til plena.

Kirsebær

Kirsebær kan være dekorative når de blomstrer og gode å spise når de er ferdige bær.

Dette er et bilde av Nipponkirsebær-treet jeg planta i 2012 - for blomstenes skyld. Et rådyr gjorde et godt forsøk på ødelegge treet i fjor sommer, men det ser faktisk ut som det lever og har tenkt å blomstre i år også.









Her  er et bilde av hele treet, som nok er en busk poda på en stamme  (av villkirsebær?).

Og her et villkirsebærtre jeg tok med fra Vestfold og planta i hagen for ca. 25 år sia.  Blomstringa er imponerende og bæra er faktisk gode selv om de er små og har mest stein og lite fruktkjøtt. Så høyt som treet er nå er det jo først og fremst trosten som får glede av bæra, men vi har faktisk laga litt syltetøy for en del år sia.